-
1 SMÁR
(smá, smátt), a.1) small, little (mörg skip ok smá);2) neut., hann seldi smátt varninginn, he sold by retail; höggva smátt, to strike small blows; hann kvaðst eigi mundu smátt á sjá, he said he would deal liberally in the matter; smátt ok smátt, bit by bit, by degrees;3) smám, bit by bit, slowly (fara smám).* * *smá, smátt: gen. smás, acc. smán, dat. smám, smá: pl. smáir, smár, smá, dat. smám, acc. smá, smár, smá: mod. bisyllabic smáan, smáum, smáa: compar. smæri; superl. smæstr. The Icel. form ‘smá’ instead of ‘smal’ of the Germ. and Saxon is peculiar to all the Scandin. languages, and also prevails in Scotland and North. E., but the words are one; ‘smá’ is only a contracted form, as is seen by the fact that ‘smal’ remains in the words smali (q. v.), smalki, smælingr; and (although as απ. λεγ.) in smalvamm, smalmenni, q. v.: [Ulf. smals = Germ. schmal, Engl. small, etc.; but Dan.-Swed. smaa; Scot. and North. E. sma’.]A. Small, little, of size, stature; mörg skip ok smá, Vápn. 8; smæri skip, Fms. i. 93; vúru þau öll smæst, viii. 255; sumir smáir, sumir stórir, Sks. 442; keppask til smára hluta, Ó. H. 87; hann ræðr öllum hlutum, stórum ok smám, Edda 3; höfðingja ok smæri menn, Fms. x. 266; hin smæri sár, Grág. ii. 29; smá tíðendi, small tidings, Lv. 33, Fms. ix. 477; þau (mál) er smæst eru, Js. 5; skógr þykkr ok smár, a wood thick but dwarf, Fms. i. 136; smáir sandar, small sand, a beach of fine sand, Eg. 141; melja mergi smæra, Ls. 43; hann lamði hausinn í smán mola, Edda 58; ok var brotinn fótrinn svá smátt sem skelja-moli, Bs. i. 423; litlir menn ok smáir, Landn. 145; smás fylkis niðs, Sighvat; smaestir fuglar, id.; kaupa smám kaupum sem stórum, Fb. ii. 75; sás girði eðr smæri, Grág. ii. 338; opt hefir þú mér hallkvæmr verit, en eigi má nú smæstu ráða, thou hast often been good to me, and this is not the smallest instance, Lv. 42.2. neut., hann seldi smátt varninginn, he dealt in ‘small wares,’ sold by retail, Vápn. 7; höggva smátt, to strike small blows, Ísl. ii. 265: hann kvaðsk eigi mundu smátt á sjá, he said he would not look minutely into it, i. e. that he would deal liberally, Ld. 50; miklu vex hón hinnig smærum, much less, Sks. 71; þeir skulu skipta vikum eða smærum, divide by weeks or less, Grág. ii. 350; selja smærrum saman, in lesser quantities, N. G. L. iii. 123: smám, nema hón seli svá smám landit sem áðr var tínt, Grág. ii. 214; en er hann var á leiðinni ok fór smóm (slowly, bit by bit) þá er hann mátti svá, Bs. i. 344; smám ok smám, bit by bit, Fms. x. 366; reiddi hann silfrit smám ok smám, Hkr. ii. 244, Al. 23: smám þeim, by degrees; vaxa smám þeim, Stj. 200; eptir þat hrærðu þau sveininn sḿm þeim, Bs. i. 337 (smám, 318, l. c.): in mod. usage, smám-saman, sounded smá-saman, gradually; smátt og smátt, bit by bit.II. in mod. usage smá- is prefixed to verbs, denoting little by little, by degrees; honum smá-batnaði, he recovered little by little; það smá-liðkast, það smá-batnar, smá-líðr á daginn, það smá-styttist, smá-lengist, smá-breiðkar, smá-dýpkar, smá-hækkar, smá-víðkar, smá-kólnar, smá-hitnar, smá-fækkar, smá-fjölgar, etc.B. In COMPDS, smá- is often used simply as a diminutive, as there is no dimin. inflexion in the language; it is rarely prefixed to any but plur. or collective nouns. smá-atvik, n. pl. details. smá-bátar, m. pl. little boats, Fms. vii. 224, Sks. 174, Ó. H. 137. smá-bein, n. pl. small bones, N. G. L. i. 172. smá-bjöllur, f. pl. little bells, Vm. 47. smá-borinn, part. of low birth, Hkr. i. 106, Fms. vii. 8. smá-búendr, m. pl. = smábændr, Ó. H. 101. smá-búsgögn, n. small house-implements, Dipl. v. 18. smá-byrðingar, m. pl. little ships of burden, N. G. L. ii. 251. smá-bækr, f. pl. little books, Pm. 82, Vm. 23. smá-bændr, m. pl. small farmers, Grett. 127, Bs. ii. 143, Fb. iii. 458. smá-börn, n. pl. little bairns, Fms. i. 263, x. 117, Stj. 25, N. T. smá-djöflar, m. pl. petty devils, imps, Sturl. ii. 221. smá-dúkar, m. pl. little kerchiefs, Vm. 47. smá-dýr, n. pl. ‘small deer,’ small animals, Stj. 572, Barl. 41. smá-eyjar, f. pl. little islands, Fms. x. 5. smá-fénaðr, m. small cattle, Gþl. 393. smá-ferjur, f. pl. small ferries, Fms. x. 153. smá-fiskar, m. pl. small fishes, Fas. ii. 112. smá-fuglar, m. pl. small birds, Grág. ii. 346, Al. 132, Fms. vi. 153. smá-geislar, m. pl. faint beams, Fms. i. 140. smá-gjafar, f. pl. small gifts, Stj. smá-gjarn, adj., Valla L. 201 (false reading for sín-gjarn, q. v.) smá-greinir, f. pl. small matters, Bjarn. 3. smá-grjót, n. smal-grit, pebbles, Sturl. ii. 210, Sks. 422. smá-hlutir, m. pl. trifles, Ld. 286, Fas. i. 112, Bs. ii. 167. smá-hringar, m. pl. small circles, rings, Stj. 80, Fas. iii. 45. smá-hrís, n. a shrubbery, Fms. vi. 334. smá-hundar, m. pl. small dogs, Flóv. 34. smá-hús, n. pl. small houses, Pr. 119. smá-hvalir, m. pl. little whales, Vm. 91. smá-kertistikur, f. pl. small candlesticks, Vm. 171. smá-kirkjur, f. pl. small churches, N. G. L. ii. 241. smá-kjörr, n. pl. scrub, brushwood, Fms. vi. 334. smá-klukkur, f. pl. small bells, Vm. 64. smá-kofar, m. pl. small huts, Bs. i. 240. smá-konungar, m. pl. kinglets, Fms. iv. 26, x. 283, Sks. smá-koppar, m. pl. small cups, hollows, Fb. ii. 284. smá-kornóttr, adj. small-grained, Stj. 292. smá-kvistir, m. pl. small twigs, Barl. 81, Bs. ii. 183. smá-kvæmr, adj. of low descent, Fær. 236. smá-látr, adj. content with little, Vápn. 7, Al. 6. smá-leikar, adj. smallness, Finnb. 262, Fas. iii. 393 (sing., Fms. iii. 192). smá-leitr, adj. small-featured, Al. 52, Bs. ii. 11. smá-lérept, n. fine linen, Pm. 123. smá-ligr, adj. trifling, Sks. 30 B. smá-líkneski, n. pl. small images, Pm. 80, 120. smá-lyginn, adj. petty lying, Rb. 310. smá-lærisveinar, m. pl. little disciples, Bs. i. 219. smá-læti, n. stinginess (opp. to stórlæti), Vápn. 10. smá-lönd, n. pl. small lands (islands); öll s. í hafinu, Fas. i. 347; a local name of the Danish islands, Fms. vi. 56, 31: cp. the county Småland in Sweden, Fms. xii. sma-mannligr, adj. mannikin-like, Landn. 121. smá-menn, m. pl. = smámenni, Fms. vi. 14, Dropl. 18. smá-menni, n. small people, Nj. 94, Eg. 770, Fms. vii. 124, Barl. 169. smá-meyjar, f. pl. little girls, Nj. 2. Smámeyja-land, n. the land of the dwarf maidens, mythical, Sams. S. smá-munir, n. pl. trifles, Ld. 286. sma-mæli, n. pl. small cases, Anecd. 46. smá-mæltr, part. ‘small-spoken,’ lisping, Sturl. iii. 278 (where a nickname), freq. in mod. usage. smá-neyti, n. ‘small neats,’ calves, and the like: mart s., Lv. 91. smá-piltar, m. pl. small boys, Stj. 123, Fas. iii. 124. smá-rakkar, m. pl. small dog’s, Mar., Fms. viii. 207, Stj. 99. smá-ráðr, adj. aiming at small things, Ld. 172, Fms. ii. 32. smá-regn, n. small rain, drizzle, Stj. 14 (sing.) smá-rekar, m. pl. small jetsums or waifs, Vm. 60, Pm. 69. smá-ríki, n. pl. petty kingdoms, Fms. ii. 190. smá-róar, m. pl. small relief, Bs. i. 351. smá-sakar, f. pl. petty suits, Hrafn. 4. smá-sandar, m. pl. fine sand, plains of fine sand, Eg. 141. smá-sauðr, m. (sing.), a little sheep, Stj. 516. smá-skip, n. pl. small ships, Fms. ii. 302, vii. 266, N. G. L. ii. 252. smá-skitligr, adj. tiny; s. í andliti, tiny-faced, Fb. i. 540; lítill ok s., Fas. ii. 247. smá-skógar, m. pl. copsewood, Landn. 68. smá-skútur, f. pl. small craft, Fms. iii. 1, vi. 402, vii. 234, Eg. 341. smá-smíði, n. hardware, opp. to stór-smíði, N. G. L. iii. 15 (cp. Low Germ. klein-smied). smá-smugall, -smogall, adj. penetrating through every pore, Rb. 334: metaph. minute, subtle; vitr ok s., Mar., Barl., Str.; smásmugul ok hvöss ok skygn augu, Skálda 160: compar. smásmuglari, 159: mod., in a bad sense, hair-splitting, fault-finding, sma-smugliga, adv. subtlely, minutely, Stj. 155, Bs. ii. 52. sma-smugligr, adj. minute, Sks. 637: hair-splitting. smá-smygli, f. minuteness, Str. 2, Bs. ii. 42. smá-spengr, f. pl. small spangles, Nj. 142. smá-straumr, m. and smá-streymt, n. adj. a neap-tide. smá-sveinar, m. pl. small boys, Eg. 188, Fms. vii. 158, Stj. 121: sing., smásveini einum, Bs. i. 45. smá-sveinligr, adj. boyish; s. nám, Bs. i. 219. smá-svik, n. pl. petty tricks, Fms. vi. 383. smá-syndir, f. pl. petty sins, 677. 9. smá-tennr, f. pl. small tusks (of a walrus), Sks. 179. smá-tíundir, f. pl. small tithes, Vm. 89, H. E. ii. 167. smá-tölur, f. pl. (smá-talna), small numbers, Rb. 114. smá-varningr, m. small wares (sing.), Nj. 75. smá-váfur, f. pl. tiny ghosts, imps, Grett. 79 new Ed. smá-vegis, adv. trifling. smá-vendir, m. pl. small wands, Sks. 443. smá-verplar, m. pl. small casks, N. G. L. iii. 15. smá-viði, n. a shrubbery, Eg. 580. smá-vofrur, f. pl. = smáváfur, Grett. 112. smá-þarmar, m. pl. [A. S. smæl-þearmas], the small gut, also the lower abdomen, Nj. 262, Fas. ii. 255, Sturl. i. 196, Fb. i. 301, Mar., passim; smáþarma-mein, Bs. i. 825. smá-þing, n. a small object, Thom. 301. smá-öxar, f. pl. small axes, A.A. 270. -
2 plankton
substantiv1. plankton, små dyr der lever i vand (zoologi)Djurplankton (zooplankton) är små djur som lever i söt- eller saltvatten och som mer eller mindre passivt förs runt i vattenmassan
Dyreplankton er små dyr, der lever i fersk- eller saltvand, og som mere eller mindre passivt bliver transporteret rundt i vandmassen
2. plankton, små planter der lever i vand (botanik) -
3 plankton
substantiv1. plankton, små dyr der lever i vand (zoologi m.m.)Djurplankton (zooplankton) är små djur som lever i söt- eller saltvatten och som mer eller mindre passivt förs runt i vattenmassan
Dyreplankton er små dyr, der lever i fersk- eller saltvand, og som mere eller mindre passivt bliver transporteret rundt i vandmassen2. plankton, små planter der lever i vand (botanik) -
4 bottendjur
substantiv1. bunddyr, dyr der lever på havbundenBottendjuren omfattar hundratals olika smådjur som lever i och på bottnarna i sjöar och vattendrag
Bunddyrene omfatter hundredvis forskellige små dyr, der lever i og på bunden af søer og vandløb
-
5 bottendjur
substantiv1. bunddyr, dyr der lever på havbundenBottendjuren omfattar hundratals olika smådjur som lever i och på bottnarna i sjöar och vattendrag
Bunddyrene omfatter hundredvis forskellige små dyr, der lever i og på bunden af søer og vandløb -
6 coop
ku:p(a box or cage for keeping fowls or small animals in: a chicken-coop.) hønsehus, (kanin)bur- coop upburIsubst. \/kuːp\/1) bur, kasse, bås (for oppaling\/transport av fjærkre eller små dyr)2) ( overført) trangt sted, lite sted, avlukke3) (amer., slang) fengsel, kasjott4) flettet kurv, vidjekurv (brukt til å fange fisk)IIverb \/kuːp\/1) ( om fjærkre) sette i bur, stenge inne, bure inne, ha i bur2) (om mennesker, også coop up) sperre inne (på et trangt sted), holde i fangenskap -
7 fret
fretpast tense, past participle - fretted; verb(to worry or show anxiety or discontentment: She was always fretting about something or other.) være bekymret, gå og småskjenne, klynke- fretfulgnage--------irritereIsubst. \/fret\/1) bord, flettverk, gjennombrutt arbeid2) ( bygg) à la grecque-ornamentIIsubst. \/fret\/( på strengeinstrumenter) bånd (på gripebrettet)IIIsubst. \/fret\/1) forargelse, harme, irritasjon2) dårlig humør, grettenhet3) opprørthet, urobe in a fret være irritert, være i dårlig humørIVverb \/fret\/1) være sur, være misfornøyd, sture2) være bekymret, bekymre seg, uroe(s), plage(s)3) ergre(s), irritere(s), forarge(s), gremme(s)4) gnage, gni, skure, slite5) ( om små dyr) gnage (på), tygge (på)6) etse, tære7) slite av, slite i stykker8) erodere9) ( sjøfart) skamfilefret and fume rase, være sint være irritabelfret away\/out lide seg gjennomfret for lengte etterfret oneself gremme segfret over trifles se ➢ trifle, 1fretting utålmodig, irritabel, grettenVverb \/fret\/1) pryde med border, skjære ut2) prydefretted prydet med border -
8 bene
vb hare ( fx down the road),( især om børn og små dyr) scamper;[ bene af] hare off; scamper;[ bene rundt] scamper about. -
9 haploops
ubøjeligt substantivHaploops omfattar många olika arter smådjur som lever i havsbottensamhällen
Haploops omfatter mange forskellige arter af små dyr der lever i havdyresamfund
-
10 mareld
substantiv1. morild, lys fra små dyr i havet -
11 haploops
ubøjeligt substantiv1. haploops (zoologi m.m.)Haploops omfattar många olika arter smådjur som lever i havsbottensamhällen
Haploops omfatter mange forskellige arter af små dyr der lever i havdyresamfund -
12 mareld
substantiv1. morild, lys fra små dyr i havet -
13 worm
wə:m 1. noun(a kind of small creeping animal with a ringed body and no backbone; an earth-worm.) mark2. verb1) (to make (one's way) slowly or secretly: He wormed his way to the front of the crowd.) sno/åle seg, snike2) (to get (information etc) with difficulty (out of someone): It took me hours to worm the true story out of him.) lirke/lure noe ut av enmark--------ormIsubst. \/wɜːm\/1) ( hverdagslig) mark, ormleddormrundorm, nematode (vitenskapelig)flatorm5) larve6) (små)kryp7) ( overført) (menneske)kryp, utøy, stakkar8) ( slang) politimann9) ( ofte i flertall) invollsorm, mark i magen12) mani, lidenskap, orm13) Arkimedes' skruecan of worms se ➢ can, 1even a worm will turn det finnes grenser for tålmodighetrise to a\/the worm ( om fisk) nappe (på mark)the worm of... noe som nagerIIverb \/wɜːm\/1) orme seg, åle seg, krype2) lokke, lure3) kurere for mark4) rense planter for mark5) ( teknikk) lage gjenger (på skruer e.l.)6) lete etter markworm in sno\/snike seg innworm into skaffe seg adgang tilinnynde seg hosworm out of sno seg ut avworm somebody out utmanøvrere noenworm something out of somebody\/something lure noe ut av noen\/noe, lure noe fra noen\/noe -
14 young
1. adjective(in the first part of life, growth, development etc; not old: a young person; Young babies sleep a great deal; A young cow is called a calf.) ung, liten, små-2. noun plural(the group of animals or birds produced by parents: Most animals defend their young.) unge(r), avkom- the youngung--------ungdomIsubst. flt. \/jʌŋ\/ungerbring forth young få\/føde ungergo with young ( om dyr) være drektigIIadj. \/jʌŋ\/1) ung, liten, ung-2) sped, liten3) ( overført også) ny, uerfaren, fersk, grønn4) ungdommelig5) juniorbegin young begynne tidligin someone's young days i noens ungdomnot so young as one used to be ikke så ung lenger, ingen ungdom lengersomeone's young lady\/man (hverdagslig, gammeldags) noens kjæreste, noens forlovedethe young de unge, ungdom(men), barnayoung and old gammel og ung, de eldre og de yngrethe young couple de nygifte, de to ungeyoung fellow yngling, ung mannyoung ones ungerwhen young som ung -
15 rende
channel, trench* * *I. (en -r)( afløbsrende) drain;( grøft) ditch;( anden gravet fordybning) furrow;( sejlløb) channel ( fx make a channel through the ice), fairway;( slidsk til styrtegods) shoot.II. *( om væske) run,( dråbevis) trickle;( være utæt) leak;( med små hurtige skridt) scurry ( fx the mouse scurried across the floor),( flygte hastigt) bolt,( med små hurtige skridt, ofte kluntet) scuttle ( fx the crab scuttled away);( føjte om) gad about;[ komme rendende] come running;[ han kommer altid rendende] he is always on my doorstep;[ du kan rende mig!] stuff it!( grovere) stick it!(se også røv);[ du kan rende og hoppe!] go and jump in the lake (el. river, sea)! go and take a running jump!( groft) get stuffed![ rende sin vej], se ndf: rende væk;[ med præp & adv:][ rende af med] run away with;[ rende efter en] run after somebody;( også) chase (around) after girls;[` rende fra] run away from,( sit ord) go back on,( ansvar) shirk;[ vandet render ` fra] the water runs off;(dvs vokse) shoot up;[ rende sværdet igennem en] run somebody through with one's sword;[ rende en ind](dvs indhente) run somebody down, catch up with somebody;(se også dør);[ rende med sladder] tell tales, gossip;[ rende om hjørner med], se hjørne;[ rende på](dvs træffe) run across, run into,T bump (el. bang) into,( kollidere med) run into,( hårdere) bump (el. bang) into;[ han render mig på dørene] he is always on my doorstep;[ rende rundt] run about (el. around);[ rende væk] run away,( hurtigt) make off (el. away), bolt,( fordægtigt) scuttle away (el. off). -
16 spårämne
substantiv1. sporstof, grundstof som i meget lille mængde er livsnødvendigt for mennesker, dyr og planter (bor, mangan, kobber, kobolt, jod, fluor m.fl.)Spårämnen, som t.ex. järn och selen, är livsnödvändiga - men i mycket små mängder
Sporstoffer, som fx jern og selen, er livsnødvendige - men i meget små mængder
-
17 giftapparat
substantivSmå skorpioner är mer beroende av sin giftapparat än stora skorpioner och är i många fall också betydligt giftigare
Små skorpioner er mere afhængige af sit giftorgan end store skorpioner og er i mange tilfælde også betydeligt giftigere -
18 spårämne
substantiv1. sporstof, grundstof som i meget lille mængde er livsnødvendigt for mennesker, dyr og planter (bor, mangan, kobber, kobolt, jod, fluor m.fl.)Spårämnen, som t.ex. järn och selen, är livsnödvändiga - men i mycket små mängder
Sporstoffer, som fx jern og selen, er livsnødvendige - men i meget små mængder -
19 hand
hænd 1. noun1) (the part of the body at the end of the arm.) hånd2) (a pointer on a clock, watch etc: Clocks usually have an hour hand and a minute hand.) (ur)viser3) (a person employed as a helper, crew member etc: a farm hand; All hands on deck!) mann, arbeider4) (help; assistance: Can I lend a hand?; Give me a hand with this box, please.) hjelp, assistanse5) (a set of playing-cards dealt to a person: I had a very good hand so I thought I had a chance of winning.) hånd, kort i/på hånden6) (a measure (approximately centimetres) used for measuring the height of horses: a horse of 14 hands.) håndsbredd (ca. 10 cm)7) (handwriting: written in a neat hand.) håndskrift2. verb(often with back, down, up etc)1) (to give (something) to someone by hand: I handed him the book; He handed it back to me; I'll go up the ladder, and you can hand the tools up to me.) rekke, gi, overrekke2) (to pass, transfer etc into another's care etc: That is the end of my report from Paris. I'll now hand you back to Fred Smith in the television studio in London.) sette over til•- handful- handbag
- handbill
- handbook
- handbrake
- handcuff
- handcuffs
- hand-lens
- handmade
- hand-operated
- hand-out
- hand-picked
- handshake
- handstand
- handwriting
- handwritten
- at hand
- at the hands of
- be hand in glove with someone
- be hand in glove
- by hand
- fall into the hands of someone
- fall into the hands
- force someone's hand
- get one's hands on
- give/lend a helping hand
- hand down
- hand in
- hand in hand
- hand on
- hand out
- hand-out
- handout
- hand over
- hand over fist
- hands down
- hands off!
- hands-on
- hands up!
- hand to hand
- have a hand in something
- have a hand in
- have/get/gain the upper hand
- hold hands with someone
- hold hands
- in good hands
- in hand
- in the hands of
- keep one's hand in
- off one's hands
- on hand
- on the one hand... on the other hand
-... on the other hand
- out of hand
- shake hands with someone / shake someone's hand
- shake hands with / shake someone's hand
- a show of hands
- take in hand
- to handgi--------levereIsubst. \/hænd\/1) (anatomi, også overført) hånd2) ( på visse dyr) forlabb, forpote, forfot3) viser, timeviser, minuttviser, sekundviser4) ( retning) side, hold, hånd5) applaus, bifall6) ( person) arbeider, mann• how many hands do you employ in this mill?7) ( sjøfart) gast, matros, mann8) håndlag, dyktighet, anlegg, talenthan er ikke opplagt \/ han er ute av form9) håndskrift11) ( om kunstner e.l.) utførelse, stil, arbeid12) omgang, tur16) ( spesielt mål for hester) håndsbredd (10 cm)17) ( vestindisk) arm (inkludert hånden)18) bunt, klase (med bananer), fem stykkerall hands on deck! ( sjøfart) alle mann på dekk!ask for a woman's hand anmode om en kvinnes håndat hand for hånden, lett tilgjengelig, innen rekkeviddenært foreståendeat someone's hand fra noens (side)bad\/poor hand at dårlig i, dårlig til åbear a hand hjelpe til, deltabe on hand være (nært) forestående, stå for døren til stede, lett tilgjengeligbring up by hand fø opp med flaskeby hand for håndby the same hand av samme hånd (mester, maler, kunstner e.l.)change hands skifte eier, komme i andre henderdie at the hands of the enemy dø for fiendens håndelder hand ( kortspill) forhåndextend a hand ( overført) strekke ut en (hjelpende) hånd, rekke ut en (hjelpende) håndfair hand tydelig stil, velformet håndfall in someone's hands falle i klørne på noen, falle i noens maktforce someone's hand ( overført) tvinge noen til å røpe sine hensikterfrom good hands fra en sikker kildefrom hand to hand fra hånd til hånd, fra mann til mannfrom hand to mouth fra hånd til munnget one's hand in få øvelse i, få trening i, arbeide seg inn i, trene seg opp, komme i form, få teken påget someone off one's hands kvitte seg med noen, bli kvitt noenget something off one's hands kvitte seg med noe få noe unna, få noe gjort, bli ferdig med noeget the upper hand eller get the upper hand of ha\/få overtaket (på), ha full kontroll (over), ta innersvingen (på)give somebody's hand a wring trykke noens håndgive somebody the glad hand ( hverdagslig) ønske noen hjertelig velkommen, ta imot noen med åpne armergive (someone) one's hand rekke frem hånden gifte seggive someone a (big) hand ( hverdagslig) applaudere noen, klappe for noengive someone a free hand gi noen frie hender, gi noen frie tøylergive someone a hand (up) eller lend someone a hand (up) eller give someone a helping hand gi noen en hjelpende hånd, gi noen en håndsrekning• can you give me a hand up with this luggage?hand in glove with god venn med, på fortrolig fot med, hånd i hanske medhand in hand hånd i håndhand lotion håndkremhand over fist ( hverdagslig) svært raskt, lett i store mengder• the sale went very well, they were making money hand over fistsalget gikk svært bra, de håvet inn pengerhand over hand hånd over hånd, støtt og sikkert( fotball) handshands and heels ( hesteveddeløp) uten bruk av piskhands down med letthethands off! vekk med fingrene!, fingrene fra fatet!hands up! opp med hendene! rekk opp håndenhand to hand mann mot mann i (håndgemeng), i nærkamphave a free hand ha frie hender, ha frie tøylerhave a hand for ha anlegg for, være god i, være dyktig ihave a hand in something være innblandet i noe, være delaktig i noe, ha noe med å gjøre, ha en finger med i spillethave a light hand være lett på håndenhave\/keep one's hand in holde seg i form, beholde formenhave one's hands full ha hendene fulle, ha nok å gjøre, ha mye å stå i medhave one's hands tied ( hverdagslig) ikke kunne handle frittheavy in hand sta, stri, uregjerlig (om hest)hold\/stay one's hand vente og se tiden an, stille seg avventendehold\/stay someone's hand stanse noen, stoppe noen, holde noen tilbakein good hands i gode hender, godt ivaretattin hand i hende, på hånden, til rådighet, til disposisjon, for håndeni sin hånd, i sin makt, under kontrollpå gang, fore, som er under utarbeidelselay hands on oneself begå selvmordlay one's hands on komme over, slå kloen i, få tak i legge hånd på noen, bruke vold mot noen legge hendene på, velsigne ved håndspåleggelselearn something at first hand få førstehåndskjennskap tillight hand lett hånd, varsom ( sjøfart) lettmatros, jungmannlight in hand føyelig, lett håndterlig (om hest)make money hand over fist tjene store penger, tjene grovt med penger, skuffe inn pengermany hands make light work ( ordtak) mange bekker små blir en stor åmoney in hand ( også) kontanter, kassebeholdning, kontantbeholdning, redepengera new hand nybegynnernot do a hand's turn ( hverdagslig) ikke gjøre et slag, ikke røre en fingeroff hand på sparket, på flekken, med det samme, med én gangold hand erfaren, drevenon all hands eller on every hand overalt, på alle kanterone game in hand ( sport) en kamp mindre spilton hand for hånden, tilgjengelig, i nærheteni noens eie, på lageron one's hands ha ansvaret for noe, være belemret med noe, bli sittende igjen med ansvaret for noetil rådighet, til disposisjonorders in hand ( handel) ordrebestandout of hand uten videre, på stående fot, øyeblikkelig utenfor kontroll, uregjerlig, ustyrlig, udisiplinert, ubehersketpass on into the hands of somebody overlevere i noens varetektpass over (in)to somebody's hands havne i noens varetektplay a good hand være flink til å spille kortplay into someone's hands ( kortspill) gjøre det lett for motspiller, spille opp til motspiller, gi noen lett spillplay (for) one's own hand handle i egen interesse, bare tenke på sin egen vinningput forth one's hand ( gammeldags) rekke frem håndenput one's hand to one's forehead ta seg for pannen, holde seg for pannenrepose in someone's hands overlate i noens hendersend by hand sende med budset one's hand to eller put one's hand to sette igang arbeidet medshake hands håndhilse, ta hverandre i hendeneshake hands on something ta hverandre i hånden på noeshake hands with somebody eller shake somebody by the hand ta noen i håndenshake somebody's hand ta noen i håndensit on one's hands la være å applaudere sitte med armene i kors, forholde seg passivsmall hand liten håndskriftspit on one's hands spytte i nevenetake a hand in være med på, delta itake in hand foreta seg, befatte seg med, ta hånd om, ta noen under behandlingtake something off someone's hands ( overført) befri noen fra noethrow in one's hand gi opp, overgi seg, slutte med noethrow up one's hands rekke opp hendenethrow up one's hands in despair reagere med fortvilelseto hand i hende, for håndentry one's hand at forsøke seg på noe, prøve (seg på) noeturn a hand to gi seg i kast med, gå i gang medunder hand under håndenunder someone's hand under noens hånd og segl, med noens egenhendige underskriftwait (up)on someone hand and foot eller serve someone hand and foot stå på pinne for noen, varte opp på alle bauger og kanterwash one's hands of ikke ville ha noe mere med å gjørewin hands down oppnå en lett seierwith empty hands med tomme hender, tomhendtwith one hand (tied) behind one's back med store begrensninger, med vanskeligheter lett, enkelt, uten problemer• I could kick his bult with one hand tied behind my back!wreathe hands vri henderwrite a good hand ha pen håndskriftIIverb \/hænd\/1) rekke, overrekke, gi, overgi, sende2) leie (ved hånden), lede, ledsage, føre, hjelpe3) ( sjøfart) beslå (seil)be handed down gå i arv, bli overleverthand about sende omkring, la gå rundthand back gi tilbake, levere tilbake, rekke tilbakehand down la gå i arv, gi videre (til etterkommere), overlevere, bringe videre (om tradisjoner e.l.)hand in levere inn, innleverehand it to someone ( hverdagslig) gi noen det som vedkommende fortjener, gi den ros vedkommende fortjenermedgi overfor noen, bøye seg for noen, anerkjenne noen som sin overmannhand on levere videre, la gå videre, sende viderehand out dele ut, levere uthand over to overlevere til, avlevere, utlevere, gi fra seghand round servere, la gå rundt, sende rundthave something handed to one on a plate få noe servert på et sølvfat -
20 jack
‹æk1) (an instrument for lifting up a motor car or other heavy weight: You should always keep a jack in the car in case you need to change a wheel.) jekk, donkraft2) (the playing-card between the ten and queen, sometimes called the knave: The jack, queen and king are the three face cards.) knekt•- jack upjekkIsubst. \/dʒæk\/1) ( mekanikk) jekk, donkraft2) ( kortspill) knekt3) ( sjøfart) gjøs (flagg)4) ( telekommunikasjon) jakk5) ( elektronikk) støpsel6) tømmerhugger7) forklaring: fisk i taggmakrellfamilien, Carangidae8) ( om flere ulike dyr) hanndyr9) forklaring: navnetillegg hos små arter11) sagkrakk13) (spesielt amer., slang) spenn, gryn, stålerevery man jack ( hverdagslig) hver og en, alle som enIIverb \/dʒæk\/1) heise, løfte (med donkraft e.l.)2) (amer.) jakte med lykt, fiske med lyktjack off (slang, om mann) ronke, onanerejack somebody up (amer., hverdagslig) lekse opp for noen, kjefte på noen (amer., hverdagslig) sette fart i noenjack something in gi opp noejack something up ( mekanikk) jekke opp (hverdagslig, om priser e.l.) heve, øke ( hverdagslig) styrke( hverdagslig) ordne, organiserejack up (austr., slang) sette seg på bakbena, nekte å samarbeide• they wanted me to do all the work, so naturally I jacked upde ville ha meg til å gjøre alt arbeidet, så selvsagt satte jeg meg på bakbena( slang) sette (seg) et skudd (narkotika)
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
§ 12. Store og små bogstaver i proprier — (1) HOVEDREGEL Proprier skrives med stort begyndelsesbogstav. Denne regel gælder uanset om de pågældende proprier mere eller mindre tydeligt består af ord der også kan bruges som appellativer. I nogle tilfælde er det særlig vanskeligt at afgøre… … Dansk ordbog
Mudderæder — Små dyr, der lever i vand. Et eksempel kunne være sandormen. Disse dyr spiser sandet og mudderet på bunden, men de lever egentlig ikke af det mudder og sand de spiser, men af alle de tusindvis af små alger, der sidder på de enkelte sandkorn … Danske encyklopædi
Bjørnedyr — (Tardigrada) er små segmentdelte dyr, sandsynligvis beslægtet med leddyr eller hjuldyr/fladorme tilhørsforholdet er ikke afklaret og debatteres stadig i dag (2003). Tardigrader blev først beskrevet af J.A.E. Goeze i 1773 ( kleiner Wasserbär… … Danske encyklopædi
Skorpionstæge — En skorpionstæge lever inde ved kanten af vandhullet eller søen, hvor den for eksempel sidder på et blad, og venter på et byttedyr, andre små dyr i vandhullet. Skorpionstægen er et ret langsomt dyr, så den er nødt til at vente på, at det dyr, som … Danske encyklopædi
Премия Министерства культуры Норвегии «За детскую и юношескую литературу» — Оригинальное название норв. Kulturdepartementets priser for barne og ungdomslitteratur Награда за выдающиеся достижения в области детской литературы … Википедия
Leaellynasaura amicagraphica — Et 1 meter langt og adræt dyr der stammer fra familien af hypsilofodonter. Små, tobende dyr, der umiddelbart kunne ligne en kænguru. Dyret havde en lang hale, et lille hoved, små forben og var planteæder. Dyrets kranium viser, at der var… … Danske encyklopædi
Fossil — Et fossil, eller en forstening er aftrykket af et dyr eller en plante i sten eller i sjældne tilfælde i rav. Specielt havlevende dyr kan findes som forsteninger i skrænter, der er gammel havbund, der ved jordens forskydninger er hævet op og… … Danske encyklopædi
Dyrets tal — (666) er en dunkel henvisning til et kendemærke hos et uhyre i de sidste tider. Tallet forekommer i Johannes Åbenbaring (13,11 18), hvor det hedder: 10Jeg så et andet dyr komme op af jorden; det havde to horn som et lam, men talte som en drage.… … Danske encyklopædi
Upwelling — er det fænomen, hvor bundvandet i havet, der er meget rigt på næringsstoffer, bliver tvunget op til overfladen, fordi det møder en stejl kontinentalsokkel. Udtrykket er et låneord fra engelsk. Næringsstofferne, der dermed kommer op i de vandlag,… … Danske encyklopædi
Hundestejle — Nipigget hundestejle lever i ferskvand, hvor der er lavt vand og mange planter. Den lever af fiskeunger, fiskeæg og vandlopper. Når en hundestejle har fundet noget føde, er der tit andre hundestejler i nærheden, der lokkes til. På den måde… … Danske encyklopædi
Islandais — Pour les articles homonymes, voir Islandais (homonymie). Islandais íslenska Parlée en Islande … Wikipédia en Français
